22. desember
Skyggekongen/Rex Benedict vet ikke hvor lenge han har vært borte eller sovet eller hva da han våkner, gnir seg i øynene og ser seg omkring. Han må dessuten tenke seg om litt før han kommer på fakta som er at han er i Alandria og at døra dit åpnet seg dagen før og nå ser han seg omkring og ser et skylandskap som nesten får ham til å lure på om Alandria er himmelen og han reiser seg og går litt bortover mens han fascinert titter omkring seg. Og snart glir skyene over til gress og han er på en blomstereng med en lett vind som får blomstene til å nikke og en klar blå himmel spekket med skyer i interessante former. Det er virkelig vakkert og Rex føler seg noenlunde betatt før han plutselig kommer på hvorfor han er der og begynner å lete med blikket etter det som skal gjøre ham til en Gud.
«Hva vil du?» sier plutselig en stemme, en merkelig velkjent stemme og Rex snur seg brått og ser en dame han ikke har sett på tjuefem år med et mildt og vennlig uttrykk og en velkjent strikket lue som han også husker.
«Mamma?» spør han usikkert.
«Ja,» sier kvinnen smilende før hun legger til «men jeg kan ikke være her så lenge, snart må jeg dra tilbake til min himmel»
«Din himmel?» spør Rex.
«Ja, det er det som egentlig skjer når man dør, man blir enten gjenfødt som sommerfugl eller så drar man til sin egen himmel, en himmel som forøvrig ikke har noe med noen Gud eller noe slikt å gjøre,» sier Rex sin mor, Mona, som om dette er helt selvfølgelig.
«Å ja,» sier Rex dumt. Så får han en trassig mine.
«Hvorfor måtte du forlate meg, hvorfor var jeg ikke nok til å gjøre deg glad igjen, jeg prøvde, virkelig?» spør han.
«Du var kjempeflink, min kjære Rex, men noen ganger har ting gått for langt uten at det er noen sin skyld,» sier Mona og legger til «jeg forventer ikke at du skal forstå, jeg forstår det ikke selv helt en gang og jeg har angret så mange ganger.»
«Jeg trenger deg,» sier Rex trist.
«Ikke egentlig,» sier Mona og gir ham en klem.
«Jeg er forresten veldig stolt og skuffet over deg,» sier hun når de avslutter klemmeseansen.
«Å?» spør Rex.
«Jeg er stolt over at du har blitt konge av en verden og er sjef og har fått til mye, men jeg er skuffet over at du på veien har gjort mye galt og ondt,» sier Mona. Hun fortsetter rett etterpå, «og jeg har ikke så god tid, men jeg er her fordi du er i Alandria og det egentlig medfører å møte en viktig person fra fortiden sin og å få tre valg.»
"Hvorfor er jeg i Alandria?" spør Rex.
"Fordi Felix Melodicus sang og han er nøkkelen og den magiske sangen fordi ordet 'melodi' er del av etternavnet hans.," svarer Mona.
"Aha," er Rex sitt svar til det.
«Og hva er valgene?» spør Rex deretter bekymret.
«Du kan velge og enten bli Gud slik som profetien forteller om at man kan i Alandria og med det få en masse krefter, være noenlunde udødelig og kunne herske fritt over Philophia. Men da vil du også miste alt du har av menneskelighet og hjertet ditt vil fryse til is. Og du vil ha et veldig behagelig liv, men også et tomt et siden det er ens evne til å føle sorg og smerte som også medfører evnen til å være lykkelig,» sier Mona.
«Og hva er det andre valget?» spør Rex som hadde forventet å tenke at det første valget ville lyde perfekt, men som nå begynner å tvile.
«Å bli med meg til min himmel og med det velge døden,» sier Mona.
«Og det tredje valget?» spør Rex.
«Dra tilbake til Philophia, leve videre der eller i din verden som menneskelig, ha muligheten til å oppleve både lykke og sorg igjen og få oppfylt tre ønsker så langt det lar seg gjøre.»
Rex tenker seg om. Alt han har gjort har handlet om makt i så mange år, handlet om å jobbe mot å ta over Philophia og bli Gud og alt det der og nå ser han muligheten by seg og blir usikker. Og han vet ikke hva han skal gjøre. Så er det moren hans, personen han har savnet så dypt og inderlig og som han kan få tilbake, men da med å gå døden i møtet og han vet ikke om han er klar for det. Til slutt bestemmer han seg.
«Jeg har lengtet etter å bli Gud og jeg har lengtet etter å treffe deg igjen så inderlig lenge, men jeg må velge valg nummer tre, å dra tilbake og få oppfylt tre ønsker,» sier han og legger til «jeg håper det er greit.»
«Det er mer enn greit, det var det jeg håpet at du ville velge,» sier Mona.
«Og hva er ønskene dine?» spør hun så.
«Det første jeg ønsker er å få ugjort alt jeg har gjort galt,» sier Rex og Mona ser bort på ham med et uutgrunnelig blikk.
«Jeg kan delvis oppfylle det. De som er døde er døde, det kan ikke gjøres ugjort, men de som er håndstøvsuget kan slippe fri og så sant skygger og kropper ikke er brent eller på annet vis ødelagt kan de føres sammen med sin eier, vil du det?» spør Mona.
«Ja,» sier Rex og så legger han til «så jeg kan ikke få deg tilbake?»
«Beklager,» sier Mona og så klapper hun en gang i hendene.
«Ønsket oppfylt, hva er ditt neste ønske?» spør hun.
«Jeg ønsker at alle Felix og Philomel og de andre som kom for å stoppe meg skal få gaver og dem de vil feire jul med hit slik at vi alle kan feire jul sammen,» sier Rex etter å ha tenkt seg om. Han har egentlig gitt opp julen, men han vet at det vil gjøre folk glade og han vil så gjerne slippe ensomheten.
«Den er grei,» sier Mona og klapper i hendene. Rex tenker seg om nøye for å finne ut hva hans neste ønske skal være. Til slutt har han en ide.
«Jeg vet ikke hva jeg ønsker meg, men kan du gi et ønske til noen andre, noen som trenger det mer,» spør Rex.
«Skal bli,» sier Mona og klapper i hendene. Så ser hun litt vemodig bort på Rex.
«Men nå må du dra tilbake til Philophia og jeg til min himmel, men vi vil sees igjen, det lover jeg,» sier Mona.
«Sikker?» spør Rex.
«Sikker,» sier Mona og så gir de hverandre en god klem. Og så klemmer Rex plutselig luft og ser at hun er borte. Han ser seg om og innser at han er alene og så står døra foran ham og han går bort til den. Han må dra tilbake innser han og sukker. Så smiler han tappert. Greit så er han ingen Gud og han må fortsette å leve uten moren sin, men det er snart jul og han vil få feire den sammen med mange andre. Det kan jo bli koselig. Han prøver å fokusere på det positive og så går han gjennom døra og forlater Alandria.
Det skjer noen helt magiske ting på slottet til Skyggekongen. Lasse og Felix og de andre er i rommet der døra var og lurt på hva som skjedde med Skyggekongen innenfor døra og hva de skal gjøre nå. De har sovet og spist og Felix, Philip, Lasse, Elvira og Jacob sitter på gulvet i rommet der døra var da de magiske tingene skjer. Det første som skjer er at Elvira, Philip og Jacob plutselig får skyggen sin tilbake og at de fem alle plutselig vet at alt er i orden. At Skyggekongen ikke lenger regjerer i landet og at alle skygger har fått kropp og alle kropper skygge igjen. Det neste magiske som skjer er at det plutselig dukker opp et høyt juletre og under det ligger det en masse gaver og i tillegg dukker det plutselig opp et knippe innmari forvirra mennesker, familie av Elvira, Philip og Jacob og familie av Lasse og Felix.
«Hvorfor, hvordan?» spør Lasse forbauset.
«Fordi jeg ønsket det,» sier en stemme og de snur seg brått mot lydkilden og ser mannen som var Skyggekongen, men nå bare er Rex Benedict.
«Jammen er ikke du ond da?» spør Felix.
«Det er en lang historie, jeg skal forklare alt sammen, jeg må bare spise litt først,» sier Rex.
Samtidig ligger Philomel i en seng og sover fordi hun har influensa og slikt og ikke er i form.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar