24. desember
Det er julaften og alt er ganske perfekt. Riktignok er det ikke tver i Philophia så Felix og de andre fra hennes verden får ikke sjansen til å se juleprogrammene de pleier å se, men det er et lite aber. De har jo juletre og gaver, mat og alt som trengs og når kvelden kommer og de har åpnet gaver sitter Rex for seg selv og smiler. Han har ikke feiret jul på så mange år og har trodd at det ikke var noe savn, men nå når han har feiret det innser han at han har savnet det likevel. Ikke på grunn av gavene for de gir han i grunnen blaffen i selv om han har funnet noen virkelig fine ting under treet, deriblant et diplom der det står «man er alltid kongen av sitt eget liv». Det handler heller ikke om maten eller stemningen eller juletreet. Nei, det handler om samværet. Om de han har feira julen sammen med ikke direkte er venner enda så er de bekjente og Rex innser at han har vært ensom, aller mest har han i tjuefem år vært ensom og denne jula er han ikke ensom lenger. Og det er derfor han smiler for det gir ham tro på evigheten.
Elvira er ganske overveldet og vet ikke hva hun skal føle. Hun har aldri før feiret jul og forstår seg ikke helt på denne høytiden der de synger rare sanger og har et tre med gaver under og spesiell julemat og slikt. Men det har gitt mersmak og hun vurderer å feire det i en mer rolig versjon det neste året. Og oppi det hele lurer hun på om hun skal være glad eller trist og det veksler litt for på den ene siden savner hun Nemo skikkelig, men så har det også vært en koselig dag og kveld og han ville jo ønsket at hun skulle ha det bra. Det hele er så rart og oppi alt sammen er det Lasse som hun har prateten del med utover kvelden og som hun tenker at kan bli en god venn i det minste. Elvira sukker og så smiler hun til ære for Nemo, sitt mildeste og fineste smil mens hun håper at han er i en himmel og kan merke det.
Lasse ville hoppet i fallskjerm før han innrømmet det, han ville antakelig gått på glødende kull i tillegg. Men han er altså virkelig tilfreds akkurat nå. For han har fått utrolig fine gaver og spist kjempegod mat og han har til og med pratet en del med Elvira denne kvelden og begynner sakte, men sikkert å bli litt forelska i henne. Han innser riktignok at det nok vil ta litt tid å få henne på gli i og med at hun har mistet Nemo og slikt, men han har god tid, det går bra. Og nå har han ellers fått tre kalendere som feirer ekte skjønnhet og han innser at han ikke savner det falske og perfekte i kalenderne han hadde før. Han føler nå at det han før ville tenkt på som feil i sannhet er det som skaper skjønnhet hos folk. Og sånn sett er det han liker aller best med Elvira den litt vel lange nesa hennes. Lasse smiler for seg selv før han tar seg i å tenke at det likevel vil bli fint å dra tilbake til sin egen verden. Han savner nemlig å sitte helt alene i sofaen sin med en boks øl.
Felix har hatt en utrolig fin jul, det er nesten som et eventyr for han har jo vært på et slott i en annen verden, han føler seg nærmest som en Disney-figur. Og Philomel har hatt på en nydelig rød kjole under julefeiringa, i tillegg til å ha hatt håret enda mer bølgete enn vanlig og med friske roser i kinnene som gjør henne naturlig og skjønn. Kort oppsummert har han hatt alvorlige problemer med å klare å la være å bare stirre på henne og han tenker på henne nå og føler seg likevel litt skuffet. For det har vært en fantastisk og eventyrlig jul med god mat og kos og en herlig stemning og han har fått masse fine gaver. Rex har til og med lovet ham at han skal få vaske vinduene i høye etasjer hvis han vil fortsette å jobbe i Vindusvaskerselskapet, noe Felix har sagt ja til. I alle fall det neste halvåret og så får han se hva som skjer siden. Så alt har vært fint og likevel er det noe som mangler føler han.
«Alt i orden?» spør Philomel som kommer ut til balkongen der Felix sitter.
«Ja da,» sier han, men det lyder ikke så overbevisende.
«Å, i dag har vært så ufattelig fin,» sier Philomel og legger til «er du ikke enig?»
«Jo,» sier Felix med et lite smil. De er stille litt mens de ser opp på en himmel helt full av stjerner.
«Men du, Felix, jeg har en ekstra julegave til deg, det er egentlig derfor jeg kom ut hit,» sier Philomel endelig.
«Ja vel?» spør Felix nysgjerrig.
«Dette!» sier Philomel ivrig og så kysser hun Felix. Han er først forbauset og usikker, men så kysser han tilbake og de deler et lidenskapelig kyss av den typen som er helt magisk og som ville blitt applaudert i en hvilken som helst film av et fullsatt kinopublikum.
«Jeg har i det siste skjønt at jeg elsker deg,» sier Philomel når kysseseansen er ferdig.
«Så praktisk, jeg har jo elsket deg lenge,» sier Felix entusiastisk. Deretter gir de hverandre en god klem før de går inn mens Felix tenker at nå er han fornøyd, nå er denne jula perfeksjon.
Og oppe på himmelen blunker månen lurt før stjernene danner to små ord og tre utropstegn som avslutter alt og samtidig er en begynnelse:
GOD JUL!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar