Julekalender dag 2 =D

     2. desember

Rex Benedict har en plan. Det er en ganske god plan også og han sitter gjerne og tenker på den mens han egentlig er på jobb som sjef i Vindusvaskerselskapet. Og han gleder seg til å få utført denne planen selv om den vil medføre at hans ukentlige tripp til et helt annet sted må skje enda oftere. I mellomtiden er han i pønskemodus og spiser en haug med asparges siden han er overbevist om at det er en slik matrett som får en til å tenke smartere. (3) Dessuten elsker han asparges så det løser seg utmerket. Rex har ellers vært sjef i Vindusvaskerselskapet i tre år nå og man hører ham stadig gi uttrykk for at han elsker denne jobben, uvitende da om at han alltid har jugekors. For egentlig har Rex en annen jobb, tett knyttet opp til denne kryptiske og akk så viktige planen hans og det er den han fokuserer mest på sånn når alt kommer til alt. Sånn som nå da han konstaterer hva som blir neste steg og sakte, men sikkert treffer en beslutning.

Lasse blar gjennom kalenderen for tredje gang på en time. Han driver egentlig med helt andre ting som å sjekke internett og tven, men trekker stadig kalenderen frem likevel. Det irriterer ham fortsatt, hvordan jentene alle er påkledde og langt i fra perfekte, men hva skal man gjøre? Dessuten begynner Lasse å tenke rare tanker han ikke helt tillater seg selv å tenke mens han sitter der, slike merkelige tanker om at jentene i kalenderen tidvis ikke er såå stygge. Han tenker til og med at feilene er noe av sjarmen og denne sistnevnte tanken er den han i aller høyest grad går inn mot å fortrenge for han skal ikke tenke slik, det stritter i mot alle Lasses prinsipper. (4) Nei, Lasse bestemmer seg for å skjerpe seg og levere tilbake kalender neste dag. Men nå skal han bare betrakte piken på sommermånedene i kalenderen litt til, ikke fordi det interesserer ham, men for moro skyld. For er det ikke litt interessant smil junijenta har tross alt? Noe eget og fint som er helt henne? Og han konkluderer med at det samme på godt og vondt er tilfelle når det gjelder mange flere av månedsjentene, de har noe ved seg alle sammen. Lasse blir litt forvirret av sammensuriet som spinner og spinner i hjernen hans, men fortsetter å se på bilder inni mellom tv-titting og internett. Og han regner med at interessen snart vil gå helt over.

Philomel Milett syns verden er vakker. Hun er den typen som alltid finner noe Disneysk og eventyrlig ved en situasjon og sitter akkurat nå hjemme i leiligheten hun deler med bestevenninna si, Iselin, en jente som er realistisk der Philomel er drømmende, noe som gjør at de utfyller hverandre godt. Men nå har ikke Iselin kommet hjem fra jobben sin enda så Philomel har leiligheten for seg selv sånn rent midlertidig. Og dette benytter hun til å gjøre yndlingstingen sin, det vil si å finne fram SingStar og synge tre, fire sanger. Philomel elsker nemlig musikk. Hun føler det som om noen har drysset tryllestøv over hele livet om hun kan synge i vei og det samme gjelder også pianospilling, å tegne og å danse for seg selv. Det er tryllestøvting alt sammen. Philomel smiler og synger SingStar for harde livet mens hun satser på at ingen naboer tar det ille opp. Philomel er altså musikalsk og hun er ellers generelt kreativ, dagdrømmer deluxe og veldig klar for å oppleve den store kjærligheten selv om akkurat hvem dette skal gjelde fortsatt er uklart. Men det får så være, noen vil hun nok finne for å elske dypt og inderlig uansett og i mellomtiden er det bare å jobbe, synge, kose seg med Iselin og se skrekkelig mange Disney-filmer mens hun ofte sier «aww» for seg selv og blir direkte henført.

Og hun vet ikke at hun på mange måter er en del av en Disneysk film selv, som teknisk sett ikke er en film, men det fortoner seg likt...

(3) Andre spiselige ting Rex tenker at gjør en smartere er spinat og solsikkefrø for de deler samme forbokstav som ordet «smart» og etter Rex mening er dette nøye gjennomtenkt. Rex sin filosofi er nemlig at ingenting er tilfeldig, en filosofi han har tenkt å holde ved til han blir gammel og grå.

(4) Lasse har en hel masse prinsipper, hverken han eller andre fulger dem nevnederdig mye, men prinsipper holder han fast ved å ha likevel.