Julekalender del 16 =D

16. desember

Philomel har i to dager vært stengt inne på et rom og av og til fått mat og drikke servert inn til seg. Hun er for så vidt takknemlig for å få et rom med toalett og finfin kvalitet fremfor en mørk celle, men ideelt sett skulle hun ikke vært her i det hele tatt og hun syns fortsatt det er grundig forvirrende. Her har Rex Benedict alltid vært sjefen hennes og på mange måter en helt grei sjef til tross for en viss tendens til grettenhet og slikt og nå finner hun ut at han har levd et dobbeltliv og også er konge og ond hersker og alt som hører med i Philophia. Det er nesten for utrolig til å ta innover seg. Og Philomel lurer på om det så har vært slik i mange år eller om han har hatt en kortere karriere som Skyggekongen og om hun egentlig virkelig har kjent ham i det hele tatt. Philomel sukker, det er så inderlig mange spørsmål. Oppi alt dette lurer hun ellers på hvordan det går med Elvira og om Elvira er bekymret, det frustrerer Philomel at de ikke bare kunne lagt igjen en lapp eller noe i «heisann, jeg er visst tatt til fange av sjefen min Rex som ikke bare er sjefen min, men Skyggekongen i tillegg, men ikke bekymre deg, det er sikkert midlertidig.» Men nei da, ingen lapper er så vidt hun vet lagt igjen og Philomel håper Elvira tar det hele med et smil og ikke bekymrer seg så veldig mye for Philomel vil ikke at folk skal bekymre seg for henne. Hun har aldri likt når det skjer. Og hun håper Elvira klarer seg fint alene og veldig snart finner de hun skal møte i Malurt. Deretter tenker Philomel på Felix, han savner hun også. Hun vet ikke helt hvorfor for de møttes jo av og til, men har aldri blitt kjempegodt kjent heller, men akkurat nå er det virkelig han hun har mest lyst til å se igjen. Men det kan jo hende at det skjer snart. Philomel lar tankene virre omkring uten særlig system før dagdrømmeriene brått tar slutt ved at en dør åpnes. Inn på rommet der Philomel har holdt til kommer Rex/Skyggekongen.

«Det er på tide,» sier han alvorlig, men med et glimt i øyet som forteller Philomel at han gjemmer store doser lykksalighet under det alvorstunge oppsynet.

«Tid for hva?» spør hun.

«Å åpne porten til Alandria vel,» sier Rex.

«Det ja,» sier Philomel med vemod i stemmen.

«Du, jeg er ikke så veldig ond altså, jeg trenger bare din hjelp til å åpne en portal til en annen verden, med en gang jeg har gjort det kan du bli helt fri igjen og jeg kan gi tilbake skygger og kropper,» sier Rex.

«Skeptisk,» sier Philomel, men hun har intet annet valg enn å følge ham ut fra rommet, bortover gangen og så inn i et helt tomt rom der det står en dør på gulvet i midten. Rommet har forøvrig hvite vegger og ser svært så kjedelig ut og Philomel blir forundret.

«Utenom den døra og utgangsdøra da er jo dette rommet helt tomt,» sier hun og legger til «er du sikker på at det er her vi skal?»

«Supersikker,» repliserer Rex og peker mot døra før han fortsetter «den døra er porten til Alandria og åpnes hvis du bare synger denne sangen.» Han finner frem en mobil fra lomma si, gir Philomel den og noen høretelefoner og så lytter hun til en sang hun ikke har hørt før. Likevel er det en sang som er lett å lære seg siden den har ganske enkel og grei tekst og det samme gjelder melodien og det tar kort tid før Philomel motvillig må innrømme at hun har fått med seg teksten og melodien. Deretter blir hun bedt om å synge og med en viss redsel setret hun i gang med det. Philomel har en vakker stemme, en skjønn sopran-stemme med fin klang og flere gode kvaliteter, men sangen har ikke noe resultat.

«Hva i helvete?» utbryter Rex før han insisterer på at hun skal prøve igjen og igjen tre ganger til. Men hvert forsøk bringer like få resultater og når han går bort til døra er den stengt helt igjen.

«Jammen du skal jo være nøkkelen til Alandria!» roper Rex kjempehøyt. 100 meter unna slottet skvetter to kråker til og flyr sin vei. Såpass høyt med andre ord.

Samtidig når Elvira fram til Malurt. Felix, Lasse, Philip og Jacob har fått en slags ide de tenker at kan virke og en og annen sommerfugl flyr tilfeldigvis rundt mellom linjene.