Julekalender del 17 =D

17. desember

Elvira innser at hun i de syv årene hun har vært sammen med Nemo har definert seg selv ut i fra ham. Og nå er hun i Malurt og alene og lurer på hvem hun er. For hvem er hun om hun ikke er samboeren til Nemo, skyggeløs og katteeier i småbyen Fael, hva bor i henne? Hun vet ikke og hun føler at hun blir ekstra fortapt nå som hun går for å finne Nemos venner i Malurt, et oppdrag som er noe komplisert siden dette er venner hun tilfeldigvis ikke har møtt. Og Malurt er en så stor by, en by man lett kan miste fotfestet i, en by der byggene står tett i tett og gatene stadig er fulle av folk som haster hit og dit. I tillegg er Elvira så bekymret for Nemo og så redd for at den skrekkelige følelsen av at noe har skjedd ham stemmer og Malurt bygger jo opp under denne følelsen for om Nemo er død var denne byen, med sitt store slott tronende på en ås med en Skyggekonge i, hans siste havn. «Nei!» utbryter Elvira hardt og høyt til seg selv. Hun skal ikke, vil ikke tilbringe tiden med depping, bekymringer og usikkerhet. Livet er så alt for kort og uansett hva som har skjedd så ville Nemo ønsket at hun prøvde å tenke positivt, det er hun helt sikker på. Så hun ser opp, smiler og går videre mens hun bestemmer seg for å tenke at hun er mer enn hva hun selv har tenkt, mye mer til og med. Og kanskje hjelper dette, denne nye bestemmelsen om å prøve å leke optimist til det ikke lenger er en lek for plutselig ser hun et lysegrønt hus med et skilt på døren der det står «Her bor Philip Kvitterbakken» og hun kommer plutselig på at dette jo er et navn Nemo har nevnt før. Kanskje det er hit hun skal, kanskje det, alle «kanskje»-ene danser i tankene hennes, en slags tankevals kan man vel kalle det og med et håpefullt smil trykker Elvira på ringeklokken. Ingenting skjer. Hun ringer på en gang til og det skjer like lite. Men likevel, Elvira tror det kanskje er hit hun skal og bestemmer seg for å dra hjem til vertshuset der hun bor (det er forøvrig samme vertshus Lasse og Felix holder til på, noe hun eller de ikke vet enda) og så prøve igjen neste dag. Til slutt vil de jo være hjemme.

Grunnen til at ingen er hjemme er at de hver gjør forskjellige innkjøp til Oppdrag:Skygge (eller oppdrag: stoppe Skyggekongen, men de føler alle at det tryggeste er å ha et dekknavn, smartest og forøvrig). De har bestemt seg for å sette oppdraget til verks neste dag, men de trenger noen redskaper for å sette planen til verks og nå handler de det som trengs. Eller handler? Felix har handlet og Lasse og, men nå har de tatt seg en pause på en kafé etter ønske fra Felix. Lasse har selv ikke noe forhold til kaféer. Han tenker egentlig at det er en rimelig jentete hobby å sitte på kaféer og skjønner ikke hvordan det kan interessere noen. Men så begynner han å innse at han har forskjellige meninger enn Felix om det aller meste uansett så det er ikke noe nytt. Poitikk for eksempel; Lasse gir totalt blaffen og har konstatert at alle er idioter uansett så det er like greit å gi F... Felix derimot ser på det som viktig og essensielt å stemme og om han ikke bryr seg så veldig mye ellers så har han i det minste et parti han holder en knapp på og tenker at det er bedre enn ikke noe. Og så har man jo jul. Lasse syns julen er høyst overvurdert og feirer det bare fordi foreldrene hans nekter å gå med på å bare skippe det og ta det kuli, i stedet insisterer de på å ta helt av med ribbe og gaver og julesanger og alt og det er jo kjekt å få gaver selvsagt, men Lasse har en masse dvder og kjøper seg det han vil ha uansett (så lenge han har råd) så han kunne klart seg fint uten jula. Han var dum nok til å nevne dette til Felix og at det sånn sett var bra om de måtte bli her til etter jul og da hadde Felix friket fullstendig ut. Lasse ler litt over minnet om denne utfrikinga til den, etter hans mening, smått nevrotiske Felix som hadde bablet i vei om hvor viktig jula var og at det var en tid for å samle familien og spise mat og så hadde han begynt å bable i vei om at de virkelig var nødt til å finne Philomel snart for ellers ville han kanskje ikke rekke å få kjøpt alt før jul. Og nå sitter de på kafé og Felix spør Lasse hva han ler over.

«Ikke noe,» sier Lasse raskt og så legger han til «hvorfor kunne vi ikke bare gått på en pub eller en bar eller noe fremfor en sånn teit kafé?»

«Teit?» sier Felix uforstående før han tar en bit av den rare hvetebaksten han har kjøpt som ikke likner på noe han har sett før, men som i grunnen smaker helt som hveteboller uten rosiner. Så sier han «nam nam» og smiler mot Lasse.

«Dette er jo vidUNderlig,» sier Felix med trykk på U-en og N-en for liksom å understreke akkurat hvor vidunderlig det er.

«Nei, det er kjedelig og dessuten tror jeg den servitøren flørter med meg,» sier Lasse frustrert og sikter til en servitør som har sendt ham lange blikk mye av besøket.

«Hva så?» sier Felix.

«Det er en mann,» sier Lasse med et sukk.

«Uansett, de har jo gode bakverker her og de har kakao i tillegg, det burde jo ha noe å si,» sier Felix insisterende. Lasse tar en bit av sin bakte godsak og må motvillig gi Felix rett i dette.

«Greit nok, det er godt her, men det er likevel teit,» sier Lasse.

«Du får syns hva du vil,» sier Felix litt irritert og så finner han ut at kaféen har en avis kalt «Malurtposten» lett tilgjengelig. Han begynner å lese og Lasse på sin side finner frem kalenderen. Og sånn får de tida til å gå litt, noe som passer dem fint.