Julekalender del 10 =D

10. desember

Det er et salig mas å være Rex Benedict. Ikke bare er han opptatt med viktige ting som har blitt komplisert ytterligere av utenforstående faktorer, men det er også et salig stress på Vindusvaskerselskapet der det nå er flere ansatte som ikke har troppet opp på jobb. Rex sukker, har ikke folk selvrespekt, kan de ikke ringe å si i fra hvis de først skal være borte fra jobb, det hadde ikke krevd så mye. Og en ting er jo Philomel, Rex sin sekretær, han har jo en viss mistanke om hvorfor hun ikke har kommet på jobb, men hennes manglende tilstedeværende i livet hans kompliserer ting på opp til flere plan. Men fredagen kom ikke han ene vindusvaskeren som heter Flix eller noe sånt, Rex husker ikke helt, i alle fall er det den vindusvaskeren han med viten og vilje kun gir som oppgave å vaske vinduer i første etasje på bygninger. Og Flix, Flik (Rex husker ikke hvilket navn denne vindusvaskeren egentlig har og han bryr seg egentlig ikke heller selv om det irriterer ham å ikke komme på et navn ordentlig) var jo syk på mandagen, men da ga han beskjed. Nå har han derimot bare vært borte fra jobb sånn helt uten videre og Rex er dypt irritert. Dette er jo bare enda et tegn på at skjebnen av en eller annen uforståelig grunn har et eller annet i mot Rex, han ser ikke noen annen grunn til at ting skal gå i mot ham i så stor grad. Og det er så mye mas å ha viktige ting å ta seg av på flere områder og på samme tid ha teite ansatte som ikke kommer på jobb når de skal, seriøst altså, når Felix kommer på jobb neste gang skal han degraderes til å vaske tegninger av vinduer eller noe sånt, det er nå en gang sikkert. Og neste gang han ser Philomel har han helt utvalgte planer for hvordan hun vil være til nytte. Rex ser surt ut gjennom det som en gang var et vindu på kontoret sitt på Vindusvaskerselskapet og som han har knust og han sukker over glasskårene som fortsatt ligger der og konstaterer at han må få tak i et nytt vindu. Heldigvis har han boikottet julen siden han var tjue, det hadde blitt for mye mas å måtte ordne med sånt i tillegg til alt annet. Rex får et litt trist uttrykk plutselig og kjenner noe vått i øyekroken sin og tørker det raskt bort. Alt vil ordne seg, dermed basta. Og han tenker ikke tilbake til desember tjuefem år tidligere da alt forandret seg. Selvfølgelig gjør han ikke det...

Rex er nitten år og vet ikke at dette er det siste året han vil glede seg til jul. Han vet ikke hvor lite varig lykken kan være og hva som skal til for å fryse et hjerte til is. Alt han vet er at han gleder seg til jul og nå har kjøpt alt av julegaver og er helt klar. Og det han er mest klar for av alt er å oppmuntre moren sin, Jacobine Benedict, for hun har virket litt nedstemt denne høsten og Rex har når sant skal sies bekymret seg litt for henne. Men nå skal han dra å besøke henne med litt julepynt han har kjøpt til henne og det vil sikkert få henne i julefint humør. Og det virket jo som om hun var i litt bedre humør sist han pratet med henne, da kunne han nærmest høre henne smile gjennom telefonrøret og hun pratet i vei om hvor fine julene hadde vært før, da det var henne, Rex og Rex far Max Benedict. Rex tenker tilbake på samtalen og smiler før han sukker litt over faren sin som noen få år før hadde forlatt dem. Det var det som hadde startet å forandre Rex mor for hun hadde alltid vært litt humørsyk og vekslet mellom lykke og sorg ganske fort, men etter at Max forlot henne hadde Rex noen ganger følt at moren var en skygge av seg selv og han hadde vært redd opp til flere ganger for at hun skulle gjøre noe virkelig dumt. Rex sukker, han skal ikke tenke på alt dette nå, i stedet er jo livet fint for det er snart jul, det er strålende vintervær og han skal oppmuntre noen. Er det ikke det livet handler om tross alt?

Rex smiler og kjører bilen sin, en bil han har hatt noen måneder og er veldig stolt over, opp innkjørselen foran huset han har vokst opp i og der moren hans fortsatt bor og så parkerer han før han går ut av bilen og opp til døra. Rex har nøkkel, men velger først og ringe på likevel. Han ringer en gang uten at noe skjer og så ringer han igjen. Heller ikke denne gangen skjer det noe og Rex kjenner en viss bekymring. Han skyver den bort. Moren er jo kanskje ikke hjemme eller så kanskje hun sover eller noe. Rex bestemmer seg for å låse seg inn for å legge fra seg julepynten han har kjøpt og så kan han heller ringe moren sin på kvelden og som tenkt så bestemt. Han låser seg inn og syns straks det er like hjemmekoselig som alltid. Riktignok lukter det litt innestengt, men moren hans har nok bare glemt å lufte litt og det kan han jo lett gjøre noe med. Så Rex tar av seg ytterskoene og setter dem i gangen og går så inn i huset som på alle måter er som han husker det, med de blomstrete gardinene og den brune sofaen i stua, det røde teppet på gulvet og trappa opp mot andre etasje der rommet hans nå er gjesterom siden han nå har flyttet ut. Alt er helt som det pleier og likevel merker Rex at noe er annerledes, det er en rar eim i luften og når Rex går ut på kjøkkenet ser han en ansamling småfluer rundt en noen dager gammel oppvask som ligger i vasken. De kretser ivrig rundt og er i grunnen særdeles irriterende og Rex funderer på hvordan moren kan ha latt oppvasken ligge, det er ikke likt henne. Og hun har ikke vært helt seg selv siden Max forlot henne, men likevel. Bevares. Rex får sin neste overraskelse da han åpner kjøleskapet og møtes av litt muggen frukt og han tar frukten fort ut og slenger det i søpla, noe som bidrar til at enkelt småfluer tydelig blir litt forvirret, skal de surre rundt utatt oppvask eller muggen frukt i søpla? Valgets kval og alt det der. Og nå angrer Rex for det er lørdag og han har faktisk ikke pratet med moren sin siden tirsdagen og det er fire dager siden. Han konkluderer med at han skulle vært en bedre sønn og bestemmer seg for å ringe moren oftere etter i dag. Så bestemmer han seg for å gå opp og titte på rommet sitt en tur for nostalgiens skyld. Det er alltid ganske koselig å besøke stedet der han gjennom så mange år har vært så mye, hyggelig å se hvor mye veggene er de samme veggene med de samme plakatene, gamle klassebilder som henger over senga hans, minnes og mimre litt. Og Rex går opp trappene to og to skritt om gangen, smiler tilfreds og åpner døra til rommet sitt med stor iver og ser at noen ligger i senga hans. Nærmere bestemt ligger moren hans der og Rex smiler bredere, så hun er der og nå ligger hun i senga hans og sover. Han går bort til senga si for å vekke moren sin og fortelle henne at han er på besøk, men når han kommer nærmere ser han at noe er helt galt. Rex mor ligger veldig stille, stillere enn han har sett henne ligge før og når han tar på henne kjennes hun veldig kald.

«Nei,» mumler Rex lavt og setter seg på sengekanten og legger først nå merke til at det er flere tomme pilleesker på nattbordet hans. Og det faktum at ingen har tatt oppvasken siden tirsdag viser seg å ha sin naturlige grunn...

Rex Benedict sitter på kontoret sitt og tenker absolutt ikke tilbake. Selvsagt ikke. I stedet reiser han seg fra stolen sin og bestemmer seg for å sende en mail til de ansatte på Vindusvaskerselskapet om at Amund Mellomstad (som har ansvar for å vaske vinduer som er svært høyt oppe og som er en av de få ansatte Rex ikke syns er komplett idiot) skal fungere som sjef frem til jul mens Rex på sin side skal konsentrere seg om en annen jobb. Nærmere bestemt skal han dra til Philophia på heltid siden han tross alt er Skyggekongen!

På samme tid som Rex ler over å ha nådd en klar beslutning om å gi seg selv hen til onde prosjekter på heltidsbasis drar en skygge gjennom murveggen. Philomel er nemlig fortsatt trygt parkert i Fael og Nemo har lovet henne å få gitt beskjed til sjefen hennes, familien hennes og Felix om at hun har det bra og snart kommer tilbake. Nemo regner med at dette vil gå helt finfint.