18. desember
Oppdrag: Skygge settes i action ganske sent på ettermiddagen den 18. desember og starter med at Lasse ringer på døra til slottet der Skyggekongen holder til. De velger Lasse til denne oppgaven fordi de er helt sikre på at han er helt ukjent for Skyggekongen i og med at han er fra en annen verden og fordi Lasse ba pent om en ganske enkel og grei oppgave som ikke krevde så mye fra hans side. Philip på sin side har bakt en kake med sovemiddel i og satt den fint dandert på et bord like utenfor slottet og venter nå blidt på at Lasse skal få sin første oppgave i gang. Det ringer to ganger og så kommer Skyggekongen (som er ekstra gretten etter å gjort Philomel hes ved å måtte synge den samme sangen trettito ganger til døra uten hell).
«Hva er det?» spør han surt og Lasse smiler vennlig tilbake, mens han håper at Skyggekongen ikke skal legge merke til at han har skygge og skjønne at han åpenbart ikke er fra Philophia.
«Jeg er fra et forbund for intelligenstester og heter Essal og det har kommet meg for øre at tjenerne dine ikke har tatt Iq-tester på lenge,» sier Lasse.
«Jeg har aldri hørt noe om at tjenere må ta Iq-tester,» sier Skyggekongen.
«Det har ikke vært et ultimatum før så vi har ikke sendt beskjed til alle med tjenere, men nå kreves det for at tjenere skal kunne fortsette som tjenere,» sier Lasse.
«Ja ja, du kan da prate med dem, tjenerne mine har sikkert godt av det uansett,» sier Skyggekongen etter en kort tenkepause og så sender han tjenerne sine ut før han selv går inn.
«Yes!» tenker Lasse for da har de klart del 1 av planen. Han vet ikke at Malbert er i dusjen fordi han igjen har tisset på seg grunnet Skyggekongens grufulle nærvær. Alle tjenerne som har kommet ut ser seg forvirret omkring.
«Hva er dette for noe?» spør en av dem betuttet.
«Jeg er Essal fra et forbund for intelligenstester og dere må ta en test. Men først kan dere gjerne få hvert deres kakestykke,» svarer Lasse kjekt.
«Ja!» utbryter flere av tjenerne til Skyggekongen i kor (de er ikke alltid så veldig glupe akkurat) og så går de bort til Philip som serverer dem hvert sitt kakestykke. Det høres en hel del nam nam og slikt før alle tjenerne brått faller om i dyp søvn. Lasse og Philip drar tjenerne til side og legger masse blomster de har plukket over tjenerne sånn at de på en måte er litt skjult og så går Lasse og Philip bort til inngangsdøra som er låst og drar nytte av Lasses evne til å dirke opp dører (noe ymse filmer, enkelte MacGyver-episoder og internett har lært ham). Og snart er de inne.
Samtidig har Felix og Jacob sneket seg til en annen inngang som i følge Jacob fører dem til cellene der innlåste skygger og kropper holder til og Jacob kan et og annet triks han også og vips er de inne og der går de bortover langs cellene med trøtte kropper og skygger og ser resultatet av Skyggekongens gjerninger i form av nedbrutte og slitne skikkelser som sitter i celler og ser ut til å ha gitt opp alt håp. Men et håp sniker seg inn i mange blikk da de ser Jacob og Felix og dette håpet vokser da Jacob, som er lang og tynn, men overraskende sterk, sparker opp døra til en celle og med det slipper ut en skygge.
«Vi skal stoppe Skyggekongen sammen med noen venner av oss og vi tenkte å slippe dere fri blant annet og så er det opp til dere om dere vil dra til skyggene eller kroppene dere hører til eller om dere vil hjelpe oss,» forklarer Felix. Deretter går de bortover gangen, åpner celler i hytt og gevær og snart er gangen fylt med frie kropper og skygger og noen av dem sier bare «takk» før de drar, mens andre igjen bestemmer seg for å bli og hjelpe Felix og Jacob og de andre. Så går de opp trappen fra kjelleren. De aner ikke at Skyggekongens tjener Malbert nettopp ble ferdig med å dusje og tørker seg akkurat da.
Lasse kjenner seg litt nervøs da de nærmer seg rommet de hører sang fra, rommet der de regner med at Skyggekongen venter. Og han lurer veldig på hvordan det går med Felix og Jacob. Men han fortsetter videre, skritt for skritt med Philip hakk i hæl og snart nok er de foran døra inn til rommet de skal til og etter litt pusting inn og ut for å roe nerver og slikt slår de opp døra.
«Vi skal stoppe deg, Skyggekongen!» sier Lasse bestemt.
«Hvordan da?» spør Skyggekongen og Philomel stopper å synge.
«Med hjelp av venner som snart dukker opp,» sier Philip. Så legger Lasse plutselig merke til jenta i rommet, en jente han har sett mange ganger før.
«Junipiken?» spør han forundret og Philomel skvetter til. Hun hadde nesten glemt kalenderen hun var med på å lage høsten året før, men nå kommer hun på det og ser smilende opp.
«Philomel er navnet,» sier hun blidt med hes stemme og neier pent.
Lasse går opp til henne og gir henne en rask klem før han smilende forteller henne at han har veldig sansen for kalenderen hun er del av. Så kommer han på at de egentlig driver med å stanse Skyggekongen og slikt og snur seg mot Skyggekongen.
«Som sagt skal vi stoppe deg,» sier han igjen.
«Tjenere!» roper Skyggekongen uten at noe skjer.
«De har forspist seg på kake beklageligvis,» sier Philip og Skyggekongen føler seg plutselig litt engstelig. Samtidig kler Malbert på seg nytt antrekk for dagen.
Skyggekongen blir enda mer engstelig rett etterpå da Jacob går rett inn i rommet.
«Her kommer enda flere som skal hjelpe oss å stoppe deg,» sier han og åpner døra helt. Inn kommer det en hel haug med skygger som ikke lenger er fanget i små eller mindre små celler.
«Nei,» sier Skyggekongen bekymret mens noen skyggeløse mennesker og noen skygger kommer inn, en etter en. Til slutt kommer Felix inn og han ser seg nysgjerrig omkring og så ser han Skyggekongen og jenta ved siden av Skyggekongen og blir skikkelig forbauset.
«Rex? Philomel? Rex er du, er du Skyggekongen og Philomel, er du her og nå skjønner jeg ingenting,» sier Felix forvirret.
«Felix!» utbryter Philomel med alt hun har igjen av stemme og løper bort til ham og gir ham en stor klem. Så river hun seg løs, kremter og trekker seg litt tilbake mens hun rødmer lett. Rødme gjør også Felix før han kommer på hvorfor han er her.
«Vi skal altså stoppe deg,» sier han og prøver å lyde veldig selvsikker ut.
«Når var det du begynte med skyggekongevirksomhet forresten, trodde du bare var en helt normal sjef, jeg?» legger Felix til rett etterpå.
«Å det ja, det er min hovedvirksomhet,» sier Skyggekongen avslappet til Felix før han kommer på alle planene om å stoppe ham og bytter ut dette med å se smått bekymret ut.
Samtidig hører Malbert prat fra rommet der de alle er og smugkikker inn og ser og hører hva som foregår og tenker «oi, jeg må få tak i de andre tjenerne.» Han går ut for å se etter dem.
Skyggekongen har begynt å bli litt usikker her for nå er det ham mot en hel haug med folk og skygger og det er ikke måte på og han rygger bakover i bekymring mens de andre beveger seg truende mot ham. Og så får han en ide og finner frem håndstøvsugeren sin og begynner å støvsuge. Inn glir en hel del skygger og han ler.
«Ha!» sier han og peker mot håndstøvsugeren før han legger til «jeg er ikke tapt bak en gyngehest.»
Ha!» sier han igjen like etterpå da Malbert spaserer inn i rommet fulgt av de andre tjenerne som gnir seg litt i øynene siden de nettopp har blitt vekket, men likevel er klare til kamp. Deretter starter en liten kamp med skyggene, Jacob og Philip mot Skyggekongen og hans tjenere. Felix og Philomel på sin side har funnet to stoler, satt seg for å se på og heier ivrig mens de av og til sender blikk i hverandres retning siden Philomel plutselig har begynt å se noe mer i Felix enn bare en bekjent og Felix på sin side jo har elsket Philomel opp til flere hakk i lange stunder. Lasse på sin side har mistet interessen, sneket seg ut av rommet via en annen dør han har funnet og sitter nå på kjøkkenet og blar i kalenderen mens han drikker et glass vann. Og slik går minuttene hen frem til skyggene gir opp, takket være at flere av dem har møtt en ublid skjebne takket være en håndstøvsuger og enkelte tjenere og skyggeløse mennesker ligger utslitte på gulvet. Philip, Jacob, Felix og Philomel har det fint dog, men det varer ikke så lenge for Skyggekongen er fortsatt oppegående og får sendt dem rett i en celle. Malbert følger dem til denne cellen. Lasse hører lyder fra rommet, forlater kjøkkenet for å titte og ser Felix og co bli ført av sted. Han bestemmer seg for å lete etter hjelp og sniker seg ut et vindu.
Og Elvira vet ingenting om alt dette, hun bare ringer på hos Philip for n-te gang, inderlig frustrert over at det aldri er noen hjemme. Hun bestemmer seg for å satse på et bedre resultat neste dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar